Kjære Fredrik, hvor og når og hvordan skrev du «Hold»?

– Jeg skrev «Hold» for ganske mange år siden, kanskje to eller tre år før «gi slipp». Og de hadde ikke noe med hverandre å gjøre, egentlig. Først da jeg hadde jobbet en stund med diktsamlingen og så at disse to tekstene kretset rundt to motstridende bevegelser, tok jeg den frem og skrev den ned og omformulerte den en siste gang. «Hold» har jeg faktisk aldri skrevet ned før nå. Den er et av veldig få dikt jeg har skrevet i hodet.

Men … hvorfor?

– Hvorfor jeg skrev den i utgangspunktet, var vel fordi jeg selvfølgelig alltid har vært fascinert av ordspillet. Dette diktet er som en regle. Det viktigste med den, er å si den, og bare da gir den noe mening. Og at den er regle-aktig synes jeg er fint, for teksten som den står nå, i diktsamlingen, har jeg også sett for meg som en liten bønn. En liten samling av mantraer man bare tankeløst gjentar for seg selv.

Kjære C, hva handlet «Hold» om for deg?

– Jeg hørte først ordet, deretter ordets tyngde og rikhet – jeg syntes det var veldig romantisk og vakkert hvordan Fredrik fremfører, og hvordan han beviser at ordet har så mange nyanser og verdier. Litt om hverdagens kamper – han tok meg på en måte med på en reise gjennom livet.

I en tekst i tidsskriftet Fanfare, som du nylig skrev, så skriver du at det er bra med hemmeligheter, at folk ikke vet altfor mye om deg. Holder du mye inni deg?

– Nei, ikke egentlig. Det kommer jo an på hva man mener med å holde mye inni seg. Det jeg mente med det, var at det ikke alltid er like vist å dele mine indre visjoner og planer til folk jeg ikke helt kjenner, men tanker, følelser og ideer er noe jeg bare må dele. Det klarer jeg ikke å la være.

Den teksten, handler for øvrig kanskje litt om å holde ut. Som gatemusikant i Boston. Hvordan er det som gatemusikant i New York?

– Vel, det har heldigvis ikke vært så nødvendig etter New York-movet. Så langt har jeg bare spilt på gaten to ganger – én gang midt i Williamsburg hvor så og si alle «er noen», altså filmskapere, musikere, kunstnere og whatever. Der var det mye bartesnurring og rullende øyne, men også lune blikk og snapchats. Mest turister og av de nordmenn faktisk. Ellers har jeg spilt på West 14th Street og utenfor Brooklyn Museum. Da var det fordi det var så varmt at jeg måtte stå ute, og jeg bor ti minutter unna. Det var koselig, da fikk jeg både museums-gig og $20 dollar av en gammel bassist som hadde hørt meg fra leiligheten sin over gaten. Nå fremover blir det mest betalte gigs, heldigvis!

Hvordan var prosessen med lydleggingen? For du la vel på piano direkte? Det var så deilig med noe så spilt, så live på en måte.

– Ja, da satt jeg meg bare ned og spilte gjennom, det meste er improvisert, så la jeg melodilinjen etterpå. Men jeg var klar over at det burde ha et slags klimaks der Fredrik endrer dynamikken i opplesningen.

Er det sånn du lager musikk generelt?

– Jeg pleier å sette meg ned og la det flyte, ja. Men da har jeg jo ikke et spor jeg spiller til fra før! Men det var en ganske enkel og naturlig prosess, det tok ikke mer en halvannen time, tror jeg.