Klokka 17.05

– «Hei, Ingvild. Kan du spørre Marius om han vil intervjue deg?» sa Synne. Altså, Synne ringte og lurte på om du ville intervjue meg til Ferdigsnakka. Kan du det? Hallo? Kan du det? Hæ? Vil du det? Takk!

– Ja, jeg kan det. Men jeg må ut og ordne noe, så vi kan ta det seinere. I sjutida.

Klokka 19.05

– Marius, skal vi gjøre det nå?

– Ja.

– Har du tenkt ut noen bra spørsmål, da?

– Nei, men det går bra.

– Vi kan ikke ligge på sofaen. Vi må gjøre det ordentlig, sitte ved bordet. Kom hit.

– Ja.

– Skal du skrive ned svarene mine, eller har du båndopptaker?

– Jeg tar det opp på iPhone-en, Ingvild. Har en app.

– Har du startet opptaket?

– Ja.

– Bra. Still et bra spørsmål nå. Spør meg for eksempel hvordan man konstruerer en sexscene på nynorsk.

– OK. Hvordan skrev du «Sex på nynorsk»?

– Marius, bruk sånn terminologi som du kan, når du stiller spørsmål. Du har jo studert litteratur og er forlagsredaktør. Vis at du tar «Sex på nynorsk» på alvor!

– Greit. La oss si at tekst er en «lat mekanisme», at den ikke uttrykker mer enn det som er nødvendig for ikke å bli misforstått. Leserens kompetanse vil av og til være så forskjellig fra forfatterens at leseren nærmest kan sies å realisere en annen tekst enn den som forfatteren hadde intensjon om. Leseren må ha klart for seg at historien på ethvert tidspunkt kan ta andre retninger enn dem man logisk impliserer. Det er ikke noe krav til litterære verk om at de skal være logiske, eller at de skal følge «sin egen logikk». Det finnes fortellinger som bygger opp forestillinger om et fullstendig alogisk univers, og fortellinger som bryter med de logiske sammenhenger de selv har bygget opp. Det er praktisk å tenke ut fra en forestilling om tekstens autonomi, men leserrollen og leserens kompetanse er vesentlig for realiseringen av teksten. Har dette vært noe du har tenkt på i prosessen med «Sex på nynorsk»?

– Ja.

– Kan du utdype litt, kanskje?

– Ja.

– Ja?

– Ja, jeg tok først ett ord…

– Akkurat?

– Jeg tok flere ord.

– Du tok ord?

– Ja, jeg tok ord.

– Ja?

– Da jeg hadde tatt orda, hadde jeg valgt bort alle andre ord.

– Ja vel.

– Og de orda jeg hadde tatt, oversatte jeg til nynorsk.

– Og det er alt?

– Ingvild?

– Ja, det er alt i grunnen. Jeg lurer på om jeg skrev den scenen på akkurat den måten fordi jeg ønsker å markere meg som litteratur-Norges svar på Angus MacGyver. Han som ved hjelp av minimal bruk av vold, ofte ikke mer enn en lommekniv og litt overfladisk kunnskap om kjemi og fysikk, greier å løse de vanskeligste oppgaver.

– Sier du at du vil være litteraturens Angus?

– Ja.

– Du vil ikke det.

– Jo, tror jeg vil det.

– Du bør heller ha som mål å bli Norges svar på danskenes «Lyse digter»! Han skrev erotiske dikt, akkurat som deg. Dere deler til og med etternavn. Og vet du hva? Han greide å skape en lyrisk/dramatisk bevegelse i Frankrike. De kalte seg Schadistene.

– Jeg kjenner til ham. Jens August. Han er grunnskolepensum i Danmark.

– Tenker du ofte på ham når du skriver erotikk på nynorsk?

– Ja, tenker ofte på ham.

– Marius? Sover du? Dårlig gjort!

– Nei, nei, nei, jeg sover ikke. Dette tar jo fullstendig av, Ingvild. Her er vi virkelig inne i selve kjernen av menneskelig fatteevne hva lydboksingelen din gjelder. Men jeg vil snakke litt mer om «Sex på nynorsk».

– Fyr løs.

– Lytterne dine; tenker du på dem? John Updike, for eksempel, sa en gang at han likte å tenke på leseren sin som et ungt menneske som bor på et knøttlite og ubetydelig tettsted i midtvesten i statene.

– Akk. Jeg drar fingrene over ansiktet for å kjenne etter om jeg er inni ansiktet eller om ansiktet er inni meg.

– Ja vel?

– Direkte sitat fra ei bok jeg holder på å lese.

– Hvilken da?

– Den er ikke skrevet ennå.

– Heter den noe, da?

– Den heter Skumringens dal.

– Hva handler den om?

– Et fånyttes forhold mellom to kropper i skumring.

– Er det en roman?

– Ja, den krever sitt format.

– OK. Nok om den. Tiden er inne for å snakke litt om hvorfor du skriver. Er grunnen til at du skriver relatert til følelsen av kontroll som produksjon av kunst kan gi? Altså, at det er du som har full kontroll?

– Ja, det er grunnen til at jeg skriver.

– Siden dette intervjuet handler om en lydboksingel du har lest inn: Bruker du musikalske virkemidler når du skriver tekstene dine?

– Glad i rim og regler.

– Hører du på musikk når du skriver, da?

– Jeg liker å tenke til kammermusikk og lyden av middelaldrende kvinnestemmer. Det er helt nydelig. Og rommet må gjerne ha en svak duft av Drammen. Men når jeg skriver skal det være helt stille. Til nød kan jeg høre på binaurale beats. I går ble jeg sykt sliten i huet da jeg forsøkte å skrive, og du og nevøen din hørte på Pearl Jam jævlig høyt.

– Skal vi avslutte nå, eller?

– Ja, det kan vi. Hvor lang tid tok det?

– Nå er klokka 19.06.

– Og vi begynte klokka 19.05?