Kjære Kjersti, hva slags tekst er dette?

– Det er en tekst skrevet til et spesielt menneske, på en spesiell dag. Men kanskje det egentlig er noe jeg skulle ønske jeg kunne si til meg selv?

En slags konsentrert guide til erkjennelser om livet? Jeg får i hvert fall bekreftet en del – om misforståelser av nåtiden, årsaker i fortiden og muligheten for å le i begravelser.

– Jeg prøver bestandig å forstå, finne ut noe, når jeg skriver, selv om jeg vet at det kun oppstår nye spørsmål. Verden blir forandret ved at jeg skriver om den, og jo nærere jeg klarer å komme tankene og følelsene med ordene mine, desto mer blir de til noe annet.

Men en sånn tekst som dette, havner den opp noe sted? Og hvordan skrives den?

– Hmm, den skrives først famlende og nølende, og etter hvert mer stødig.

Jeg vil snakke om noe viktig, men er ikke helt sikker på hvordan vi kommer oss dit. Vet du?

– Da tror jeg bare vi må være ærlige. Det merker jeg i skrivingen også, at det jeg skriver ikke trenger å være sant, men dersom jeg ikke er ærlig, så virker teksten konstruert og villet. Da blir den heller ikke viktig.

Dette slår meg som noe jeg har tenkt på flere ganger når jeg snakker med deg. At det ikke er noen vits i å holde seg på overflaten. Men så kan det likevel hende vi ender opp med å snakke om yoga.

– Ja, det skjedde jo sist! Men det kan jo være viktig det også. Hvorfor synes jeg det er skummelt å gå på yoga? Hvorfor gjør jeg det likevel?

Det er fint det også, altså, å snakke om yoga. Men vi kan snakke bittelitt om skriving, da. Får du til å skrive om dagen?

– Jeg ønsket meg en skrivehøst, det vil si mer hverdager med plass til skriving, mindre reising og annen jobb, og det har jeg fått. Men det jeg hadde glemt, er hvor vanskelig det er å skrive. Det glemmer jeg visst hele tiden. Likevel har jeg skrevet. Jeg må jo skrive, ellers blir jeg så trøstesløs. Skrivingen er alltid der, et sted i bevisstheten, og nesten mer når jeg ikke får til å skrive, enn når jeg skriver.

I det siste har jeg begynt å tenke på hvor lett påvirkelig humøret er av lyd. Som i at hvis jeg sitter i et rom med kjip lyd, så er jeg mest sannsynligvis også dritsur. Hvordan er ditt humør i møte med musikk?
– Jeg opplever at musikk liksom har direkte tilgang til følelsene mine. Noe av det fineste jeg vet om, er å høre på trist musikk når jeg er trist. Jeg tror at mottakeren i litteraturen, i større grad enn i for eksempel musikk og film, aktivt må delta i skapelsen av tanker og følelser.

Når hører du – og hva hører du på, da?

– Jeg bruker musikk i skrivingen, det gjør at jeg kan ha lengre arbeidsøkter. Men jeg kan ikke høre noe nytt, hjernen må allerede ha knekt koden, så jeg kan konsentrere meg om skrivingen og ikke musikken. Da hører jeg på samme låt tusen ganger etter hverandre, bruker den opp. I skrivingen av bøkene mine, har jeg brukt opp mye musikk av PJ Harvey, Lykke Li, Susanne Sundfør og Nick Cave, for eksempel.

Mens jeg noterer disse spørsmålene, hører jeg på no’ veldig happy deep house/disco. Jeg er sikker på at de gjør noe med disse spørsmålene, men jeg tror ikke jeg er i stand til å se hva ennå. Hva har skjedd rundt deg mens du har svart på disse spørsmålene?

– Det er ingen musikk rundt meg nå, her jeg sitter ved kjøkkenbordet, bare lyden av kjæresten min som lusker rastløs og stresset rundt, fordi han er nødt til å skrive en søknad, noe som vanligvis ville gitt ham lyst til å hoppe i elva, men nå har han mer lyst til å dra til atelieret sitt for å lage kunst, og han sier at det må være godt tegn. Fremtiden vil vise hva dette gjør med skrivingen min …

Kjære Ellen, ble ikke dette fint, da?

– Joda! Det ble fint. Det ble annerledes enn jeg hadde tenkt. Men sånn er det jo alltid. Det er veldig gøy å jobbe med noe annet – og med noe såpass konkret som å lydlegge en annens tekst. Spesielt når man får så mye konkret feedback. Er jo vant med å være sjefen.

Den ble ganske trist også?

– Ja, det var vel egentlig ikke planen. Hadde en slags idé om at det skulle bli en poplåt. Og det ble det jo på en måte, men teksten vokste og ble tristere og mer ettertenksom jo mer jeg dykket ned i den.
Det tok litt tid før teksten kom helt under huden på meg, men når den gjorde det, ble den en fryd å jobbe med.

Og på tiden det tok og lydlegge lydboksingelen, så flytta du til L.A.? Hva skjedde!?

– Hehe! Ja ! Er så heldig at jeg har en kjæreste som er akademiker og som tar meg med når han skal ut i verden og forske. Til nå har vi bodd i noen måneder i både Berlin og Manchester, i tillegg til Oslo. Men oppholdet i L.A er det lengste til nå! Skal bli her helt til august! Har aldri vært i USA før og aldri vært så lenge borte fra Norge. Men det er også veldig deilig.

Har du en plan for hva du skal gjøre der, da?

– Jeg slapp mitt første album i februar og føler at jeg har vært konstant på turné siden den gang. Det er gøy på turné, men akkurat nå gleder jeg meg veldig til å trekke meg tilbake og bare jobbe med ny musikk i noen måneder. Har jo flykta til den andre siden av planeten, og har ingen planlagte konserter lina opp. Det gir meg en helt ekstrem frihetsfølelse! Gleder meg veldig til å sitte og jobbe med et nytt album. Og nå har jeg endelig tid til å sitte i timesvis på YouTube for å lære meg hvordan man lager fete beats! Elsker internett.