Stemmer det at «Øya» først het «Hagefesten»? Hva skjedde? Handler de fremdeles om det samme?

– Nei, ikke egentlig. Hagefesten ble for lang for plata. Jeg ville også skrive et kjærlighetsdikt. Øya dreier seg bokstavelig talt om ordet «du». Om hjerteslag, om lyder, om deg. Live gjør jeg diktet med min RC-202 loopmaskin.

Utdrag, utdrag, utdrag! Fra «Hagefesten», altså!

– «Jeg vil bare at alle skal ha det bra! Utover det gjør det ikke noe at man kanskje er litt populær den kvelden, heller – man er jo det – når folk kommer og får se denne oasen av mystikk og sprudende sommereventyr som hagefestkvelden er, etter å ha gått gjennom ørkenen av kjedsomhet og fantasiløse festbegivenheter livet deres har vært, nesten som å se farger for første gang, er det jo ikke rart at jeg har i bakhodet at noen tenker for seg selv: ‘hvem er denne karen her’. Det er en kveld for kjærlighet, som jeg skriver i invitasjonen.

Dette er kanskje det første sporet på noe vi vil se mer av framover. Fredrik som enda litt mer musiker. For du hadde vel egentlig lyst til å loope stemmen din som sa «du» her? Jeg er ikke helt sikker på om jeg har skjønt den fulle og hele betydningen, men det ga veldig mening da du gjorde det live på Kapittel. Hva er tanken bak?

– Det er gøy at ulike musikere tolker det annerledes, på sin måte. I boka er diktet ordet «du» i en ring. Betydningen er mangefasettert, men for meg handler det om fremføringsøyeblikket, forholdet mellom meg og deg, det vi deler og hører sammen i.

Jeg tenker på Øyafestivalen når jeg ser tittelen. Er det feil?

– Nei, ikke feil. Øya Grønland, Øyafestivalen. It’s all connected. Men på min dialekt (drammensdialekt), som i Oslo kan misforståes som en slags sosiolekt, uttaler man også «øynene» som «øya». Øya dine som ser i øya mine. Den kontakten der, når man leser det live.

Kjære Kristian, du var den andre personen til å lydlegge en Ferdigsnakka-singel uten vokal. Men likevel var det jo et dikt der du skulle ta stilling til «Øya». Hva handler diktet om for deg? Og hvordan var det å gjøre det uten vokal? Og hvordan gikk du fram?

– Kjære Synne, det stemmer. Jeg fokuserte mest på at det var en samtale, at det var sommer og så prøvde jeg å fange de løse rettningslinjene mest mulig. Jeg så for meg en benk, to menn, overskyet, men varmt og en dag som rolig snegler forbi.

Så du fikk beskrivelsen av diktet, og så … hva skjedde?

– Jeg bare gikk i gang. Når jeg funnet den stemningen jeg var ute etter så var det plankekjøring. Litt balletøvings-piano her og litt ettermiddags-gitar der.

Er det slik du vanligvis lager musikk? 

– Jeg bygger nesten alltid sangene med lyder og gjerne en rytme og legger evt vokal på til sist. Alle sangene blir til i studio i maskinen. Jeg har laget instrumentaler før men ikke med så «sterke» retningslinjer. Men dette var veldig trivelig. Pretensiøst, men upretensiøst på samme tid.

Hva slags utstyr brukte du for å spille inn? HVILKEN SYNTH HVILKE INSTRUMENTER HVILKEN TROMMEMASKIN SÅNNE TING

– Jeg brukte mine vanlige go-to instrumenter Fender Strat-elgitar, Sekova fiolin-bassgitar, brunt piano og den chello-lyden er fra en keyboard som jeg ikke husker navnet på. Chello-lyden badet jeg i chorus fra en Roland Chorus Echo og så litt mer chorus fra en Danelctro Cool Cat-gitarpedal. Jeg har prøvd å få litt stilstand i sangen for å lage følelsen av en samtale som beveger seg litt uforutsigbart.

FORTELL LITT MER OM DEG, DET ER SPENNENDE.

– Jeg heter Kristian Stockhaus og jobber som musiker i Bergen. Stockhaus heter mitt solo-prosjekt og dessuten spiller jeg i rocketrioen Ungdomskulen som vi ferdigstiller et album med om dagen. Jeg har et studio som heter Längtan å der produserer jeg for meg selv og andre og for tiden jobber jeg med en Young Dreams-remix, min neste singel, et nytt Vilde Tuv-samarbeid.  Dessuten skriver jeg med noen artister som skal gi ut sin debut-singel når tiden er moden. Jeg går i studio hver dag fra 9-16 og ser på det som et fantastisk liv.