Kjære Lars, det er svært så produktiv du er om dagen? Synes nettopp du ga ut bok, jeg – og nå enda en?
– Det falt en diktsamling ut av romanen. Det henger sammen. Diktet og romanen lages på samme verksted. Nå håper jeg at jeg finner en ny roman mellom linjene.

…for ikke å snakke om utstillingen med Magne Furuholmen og diktopplesningene gjennom tre dager du nylig gjennomførte på Halvbroren med blant andre musikerne Mathias Eick og Bugge Wesseltoft. Ble det sånn du håpet?
– Jeg håpet i det minste på god stemning, og det tror jeg det ble tre dager til ende. Det er jo også et privilegium for meg å kunne jobbe med disse musikerne. Diktene kan plutselig ta en ny retning. De inngår nærmest i en slags improvisasjon, til tross for at de er ferdig skrevet. Fine øyeblikk.

Da du var i studio, snakket vi litt om forskjellen mellom å lese inn og å lese for et publikum. Men hva er egentlig forskjellen for deg?
– Ikke lett å si, men det som virker der og da, i presens, kan av og til være slitsomt å høre på i lengden? Er det ikke derfor live – plater sjelden lykkes? Man leser inn på én måte og ut på en annen. Den første nærmer seg sakligheten. Den andre musikaliteten. Best er det vel om disse kan blandes.
Og så kommer skrivingen.
– Skrivingen kommer først og fremst. Så ser jeg hva som skjer.

La oss snakke litt mer om diktsamlingen du slipper … i dag!? 
– Den heter Kargo og inneholder melankolske vers, politiske refrenger, kjærlighetsdikt og andre sanger, kort sagt, en anarkistisk samling hvor høyt møter lavt. Håper jeg.

Jeg har jo bare lest deler av den, så også jeg gleder meg til å lese hele.
– Takk, men en diktsamling går det også an å lese stykkevis og delt.

Kjære Fredrik, dette ble da fint? Hvor mange takes ble det i studio?

– Ja, det synes jeg. Veldig hyggelig å bli spurt! Har egentlig ikke fått sjekket ut prosjektet ordentlig før nå. Er veldig imponert av hvor mye dere har fått til med Ferdigsnakka. Setter spesielt pris på intervjudelen med forfatterne. Forfattere har ofte mer å melde enn musikere. Husker ikke hvor mange takes det ble i studio. Det er jo flere dager siden. Ikke så mange, tror jeg.

Da jeg spurte deg om å være med på dette, hadde jeg en tanke om at det kom til å ta lang tid før du ville svare, for jeg har fått inntrykk av at du bor ute i skogen med begrenset nettilgang? Og der skriver du musikk…?

– Jeg bodde i en hytte i skogen i halvannet år, men jeg flyttet til sentrum i høst hvor jeg bor sammen med kjæresten min. Hytten blir mer hytte enn hjem framover. Det er veldig fint å bo i skogen, men jeg kan bli litt for glad i isolasjonen.

…men du svarte med en gang. Og likte diktet! Hva var det du likte med det?

– Jeg likte diktet med en gang, og det ble bare bedre for hver gang jeg hørte det. Det beste ved det er bildene. Paraplyen som blir til en stokk. Speilet som smelter. Hjertet som skjelver.

Folk kjenner deg gjerne som en av låtskriverne i Kråkesølv, men siden den gang har du gitt ut (to) soloplater som, i hvert fall jeg oppfatter at, teksten er særlig viktig på?

– Tekst er veldig viktig både i Kråkesølv og i soloprosjektet mitt. Jeg er nok mer opptatt av tekst enn musikk, og leser mer enn jeg hører. Alt som gjør inntrykk inspirerer meg. For tiden tar jeg et årsstudium i historie. Regner med at jeg får en del ammunisjon av det.

Men skriver du bare tekster som kan brukes i musikk?

– Ja, men jeg har en liten drøm om en gang å få skrevet noe annet. Jeg har fiklet litt med forskjellige ideer, men foreløpig har jeg ikke hatt kapasitet eller struktur nok til å fullføre noen av dem.

Og hvordan var det å lydlegge noe som ikke var ditt eget, men en annen sin tekst og stemme?

– Det var kult. Utfordringen lå i å skille seg ut fra de andre Ferdigsnakka-singlene samtidig som det ikke måtte høres ut som Odd Børretzen eller som en vokalsample i en postrock-låt. Jeg tror jeg klarte det, og jeg håper at Saabye liker det.