Er «Gi slipp» det diktet du har framført mest av alle dikt du har skrevet?

– Det tror jeg nok det har blitt. Close race mellom det og et annet.

Hva tror du resonnerer sånn hos folk?

– Vet ikke. Kanskje at det er litt Unge Werthers lidelser, som Ingeborg Moræus Hansen sa om det en gang.

Jeg synes av og til det er vanskelig å gi slipp, jeg, Fredrik. Synes ikke du?

– Spørs jo helt på hva man gir slipp på. Men det er en øvelse, akkurat som sutraen, det dreier seg om gjentakelse. Kanskje det er noe vi må lære oss.

Men det er noe med å vite hvilke erfaringer som er fint at beskyttes og bevares også – og så kun gi slipp på det som bare ligger der og mugner til bitterhet. Et helt tilfeldig valgt eksempel: folk man var veldig nær en periode, men ikke finner tilbake til. Det trenger ikke være uvennskap engang, men det kan gjøre vondt likevel. Bør man da gi slipp? Vil man ikke beholde noe også?

– Jeg tenker at å gi slipp ikke nødvendigvis er å gi opp, ting trenger ikke å forsvinne. Det er ikke å gi slipp, det er å prøve å glemme. Ting er jo der fortsatt, og vil alltid være der uansett hva vi gjør, sånn som gamle relasjoner, eller gamle minner. Men vi kan ha «gitt slipp» på det allikevel? Sånn tenker jeg. Å ikke knuge lenger, ikke holde så stramt. Å gi slipp er ikke nødvendigvis gi opp på noe, men å overgi seg. Kanskje.

En ting jeg ikke vil gi slipp på er muligheten til å få være barn – i hvert fall av og til. Bør jeg gi slipp på det? Hva er det du ikke vil gi slipp på?

– Man er jo alltid et barn, ikke bare ett barn, men mange! Ikke gi slipp på det. De voksne er en utdøende rase. Barna er fremtiden. Det jeg ikke vil gi slipp på, er håpet. Jeg håper stadig.

Nå finnes diktet også i tre forskjellige Ferdigsnakka-versjoner. Og så forskjellige de er! Hva betyr egentlig det?

– At tekst og tolkning er meget spennende greier. At denne typen tekst og å jobbe med så flinke musikere er ufattelig interessant for meg som forfatter. De har vist meg ulike sider av teksten jeg ellers kanskje ikke ville ha sett, og hjulpet meg å få en større forståelse for tekster som dette. Og det er jeg takknemlig for.

Kjære Andrew, du sa at du kjente deg igjen i diktet «Gi slipp». Men hva var det du kjente deg igjen i?

– I går så datt disse ordene ut av meg til en venn: «Jeg liker å ha kontroll». Likevel så er det de gangene jeg ikke har kontroll at jeg liker livet mitt best. Diktet til Fredrik er litt som å spille Jenga. Når du har kommet til det punktet der tårnet er så høyt, når det er faktisk fysisk umulig å få den høyere, og det er din tur og det eneste du kan gjøre er å trekke ut brikken med en form for verdighet. Hvordan trekker du brikken ut? Lar du være å trekke brikken ut? Raser du hele tårnet uten å ha prøvd?

Haha! Hvordan gir du selv slipp?

– Ideen om å gi slipp og faktisk å gjøre det er to forskjellige stadier. Dessuten: Hvordan vet du når du har gitt slipp på noe? Jeg har fortsatt noen ting jeg må gi slipp på i livet mitt. Noe er personlig, mens noe kan jeg dele. Jeg har for eksempel vært redd i mange år for å la kunstneren i meg få slippe til. Han er forskjellig fra Andrew som vokste opp under trygge rammer i Bærum. Han vil uttrykke ulike sider som utforder og setter ting i lys og stiller spørsmål. Da må jeg gi slipp slik at BAYA kan komme fram.

Det er første gang du gjør noe for Ferdigsnakka. Hvordan var det å jobbe med en allerede innspilt som vokal?

– Jeg har gjort en del remixer før (Grimes, Warpaint, Sohn +++). Da er det ofte bare et vokaltrack du har å jobbe med. Forskjellen nå var at det er opplest og ikke sunget. Bortsett fra det er jo mye likt. Vokalen skal lede og musikk skal bære det vokalen sier. Fredrik er flink til å uttrykke ordene sine. Han har en rytmikk som er jævlig fet selv om det ikke er til et fastsatt tempo. Han kunne faktisk blitt en rå rapper. Så det var bare underbygge hans fantastiske skildringer. Noe jeg ville var å leke med «tanken om å gi slipp» og det å ha nok vilje og power til å gjøre det. Det er tungt i bånn for å symbolisere selvtilliten som trengs for faktisk å slippe tak. På toppen er det mer løst og airy. Det representerer mer ideen om å gi slipp.

Hva slags utstyr brukte du for å spille inn?

– Jeg har studioet mitt (Luft Recordings) på Tanken i Sandvika. For meg er dette et sort lekerom hvor jeg har opparbeidet meg masse fett utstyr siden jeg startet å gå med avisa da jeg var 13. På denne låta er det en god blanding mellom analoge synther, softsynther og samples. Den tunge bassen er en ARP2600. Den synthen sammen med noen av modulene i Eurorack systemet blir helt rått. Jeg har også brukt Native Instruments sine softsynther som FM8 og Absynth. Når jeg bodde i Dalston bodde jeg ved siden av The XX sitt studio, hvor man kunne møte på Jaime xx i lokalsjappa og spørre om nerdeting. Husker han nevnte Absynth og at de hadde noen presets som funker veldig bra! Jeg har ikke brukt den på lenge, så det var faktisk veldig gøy å komme seg litt ut av «BARE MÅ LAGE PÅ ANALOGT». Av trommeting er det mye forskjellig samples fra ulike trommemaskiner jeg har opparbeidet meg et biblotek på. Alt går gjennom min kjære Tore Seem-mixer. Den er helt rå, og var the shit hos blant annet NRK, SVT før digitaliseringen tok av. Dere og Fredrik, er velkommen inn på en kaffe og jam. Liker veldig godt hva dere gjør.

Det er ikke så lenge siden du begynte å lage solomusikk under navnet BAYA. Før det har du spilt i mange band. Hva slags musikk lager BAYA? 

– BAYA kommer først og fremst fra hjertet og hvem og hva jeg er. Det jeg har gjort til «Gi slipp» ligner jo resten av det jeg holder på med. Tungt og fast i bånn (bassen) og jo lenger opp du kommer, jo mer flytende og svevende blir det. Ja, 3D kan du si. Du har rett at jeg har spilt i mange band før. Det tror jeg ikke mange elektroniske artister har. Jeg ser alltid et lydbilde som et band. «se, der er han som spiller ditt, og så spiller hun datt». Det hjelper meg med å tenke arrangering og hvordan det «høres ut som i rommet». Ta Air, for eksempel, de er en elektronisk gruppe, men de høres fortsatt ut som et band i et rom! Jeg slipper en dobbelt-EP etter nyttår med tittel «Oslo – Harlem» som handler om å møte en far for første gang etter 25 år distanse. Jeg gleder meg til å vise fram!