Ja, Jon, denne gang ble det en flukt fra apene?

– Denne flukten er basert på noe jeg selv har opplevd. Min hovedperson, Halvor Skramstad, har rømt fra skipet sitt i Gibraltar. Siden han er en matros fra Østerdalen – en skogsmatros – har han gjemt seg i den lille skog som finnes på Gibraltar-klippen. Derfra blir han jaget av en flokk av de lokale apene, den eneste ville apebestanden som finnes i Europa. Selv opplevde jeg å bli forfulgt av en rasende flokk bavianer på en fjelltopp i Zimbabwe. Akkurat som Halvor i Gibraltar hadde jeg krenket flokkens revir.

Du gir snart ut bind 4 av serien En sjøens helt. Hvordan er det med nervene denne gangen? Er du spent?

– Nervene er ikke høyspente, men de dirrer, det skal være sikkert. Mottakelsen fra leserne og kritikerne betyr like mye for meg nå som da jeg debuterte for 40 år siden. Siden det har gått så innmari bra med de tre første bindene av romanverket, har jeg jo opparbeidet meg en viss fallhøyde. Men jeg håper og tror at det ikke ender med et magaplask denne gangen heller.

Hvor befinner utdraget vi har spilt inn i boka?

– Det er ganske tidlig i boka. Hendelsen i Gibraltar fører til at Halvor får et spennende oppdrag på hemmelige tokter til Nord-Afrika med et lite norsk marinefartøy, kamuflert som portugisisk lastbåt. Disse toktene er en frukt av min fantasi. Siden får boka et mer dokumentarisk preg, når Halvor kommer ut i konvoi på Atlanteren om bord i et vanlig norsk lasteskip. Da baserer jeg meg på informasjon om konvoien som jeg har fått gjennom en norsk styrmanns nøyaktig førte dagbok. Der skildres angrepene fra en tysk ulveflokk av ubåter time for time.

Da du kom inn i studio, så tok du tidlig et forbehold om at du ikke var så flink til å lese. Hvorfor det?

– Jeg trodde jeg var helt bånn i bøtta når det gjaldt å lese inn tekst. For jeg strei fælt da jeg leste inn spenningsromanen Aftensang i Alma Ata som lydbok. Heldigvis er Ferdigsnakka i et mye mindre format enn en hel lydbok. Så det gikk bedre enn jeg trodde.

Det er kanskje ikke derfor du skriver, for å lese opp? Selv om det var mye historiefortelling i stemmen og tonefallet ditt. Morsomt å jobbe med!

– Nei, jeg skriver for å bli lest, ikke for å lese opp.

Hva med musikk? Hører du på musikk mens du skriver? Hva i så fall? Er det mye inspirasjon å hente i musikken?

– Jeg pleide å høre på jazz og klassisk og Cesaria Evora fra Kapp Verde-øyene. Nå foretrekker jeg stillheten, og hører på klassisk nattradio, Notturno, når skriveøkta er over, og det er gjerne i halv to tida på natta.

Det er en hektisk tid du har i vente. Hva sier man – tvi, tvi?

– Jeg foretrekker skip o’hoi!