Hvor ofte snakker du til fremmede? Når var sist gang du gjorde det?

– Hele tiden. Gjorde det senest i dag.

Hva snakker dere om, da?

– I en lengre samtale, gjerne om et gitt emne relevant til situasjonen. Men det følger også et slags skjema, samme mønster, som gjentar seg uavhengig av samtalepartner. Det var dét jeg ville skrive om.

Noe som er så fint med slike konkrete situasjoner, som å snakke med fremmede, er at man lett kan kjenne seg igjen. Men diktet handler om noe mer enn bare det, gjør det ikke?

– Gjenkjennelse er jo en stor del av Grønlandsūtraen. At den er forutsetning for en dypere forståelse, for både seg selv og mennesker rundt oss. Men for meg handler også Botanisk hage at frykt og engstelse også kan manifestere seg i alle slags småting, selv i småprat. Kanskje spesielt i småprat. Man er sjelden så alene som når man ikke blir forstått!

Hvorfor Botanisk hage?

– Det er hjertet i Grønland- og Tøyenområdet. Ikke bare hjertet, men lungene også. Også er det så stille der.

Noe mer du har på hjertet for nå? Vi blir jo kanskje litt fremmede for hverandre, nå som vi skriver på mail?

– Du, Q&As som sånn dette, på tekst og mail og sånt, er min uten tvil foretrukne form for intervju. Så det er bare helt supert, altså. Helt supert. Ja. Jada. Neida, så…

Kjære Bendik, hva handlet «Botanisk hage» om for deg, da?

– Meg, deg og tusen andre folk. Fredrik forteller om en klassisk situasjon som jeg godt kan kjenne meg igjen i. Før i tiden hadde jeg lett for å zoome ut og begynne å tenke på nettopp hva som sies i stedet for å lytte til det som sies. I det siste har jeg blitt flinkere til å lytte, det er jeg veldig glad for.

Både du og Fredrik Høyer bor i Tøyengata. Så denne Bunnpris-handlingen, den har dere kanskje til felles? Sitter du ofte i Botanisk hage og snakker med fremmede også?

– Haha, ja! De som jobber på Bunnpris har en ærlig og avslappet small talk på gang. Men problemet med small talk er at den aldri oppleves særlig avslappet. Eller ærlig. Så det er utrolig kleint og hyggelig på samme tid. Butikken er døgnåpen alle dager i uka, så jeg tror de kjenner meg der ganske godt nå. Jeg er også masse i Botanisk hage, men jeg liker egentlig ikke å snakke med folk jeg ikke kjenner. Heldigvis kjenner jeg mange i nabolaget.

Jo, Fredfades (altså han som laget den første Grønlandsutraen-fullengderen), han bor jo selv i Tøyengata! Broren min også, men det er vel litt på siden akkurat i denne konteksten. Uansett: Ser dere noe til hverandre? Du og Fredrik Høyer og Fredfades?

– Tøyengata er kaotisk og irriterende. Litt som dette sporet. Litt utfordrende feste seg til. Jeg pleier å møte Fredrik (Høyer) utenfor Tøyengata Bodega eller min egen røde dør. Men vi er som oftest på farten dessverre. Fredrik (Fades) har alltid vors, så jeg er en del hos ham. Jeg elsker vors. Prøver å vorse så mye som mulig. Men det er ikke alltid så lett siden jeg ofte skal spille på kvelden.

Du hadde noen tanker om denne singelen, vet jeg. Vil du fortelle?

– Haha, takk for at du spør, da! Ja, førsteutkastet mitt hadde kun korte utdrag fra teksten, der det var tydelig å høre hva Fredrik snakket om. Resten av teksten brukte jeg som lydkulisser, rytmemotiv, klangobjekter etc. Jeg liker fortsatt den første versjonen best, da jeg føler at den gjenspeiler best det Fredrik snakker om. Et vakuum av informasjon, liksom. Nesten all teksten var der, man må bare høre etter.

Og lydene, Bendik! De er spennende. Hvor har du hentet dem fra? Hva slags utstyr brukte du?

– De fleste lydene er laget av stemmeopptaket til Fredrik. Kjørt gjennom kompressorer, masse «unaturlig» EQ og klang. Ellers er det samples fra mitt eget bibliotek. Jeg har gjort hele produksjonen på reisefot, så det er ingen instrumenter inne i bildet.

Du sa diktet var litt lystig. Du lurte på om musikken din var litt for mørk. Vil du utdype?

– Nei!