Fredrik, har du vært i India? Hva gjorde du der?

– Jeg har vært i India en gang, og skal tilbake dit i mars. Da skal jeg i bryllupet til kompisen min! Forrige gang var på en ferie jeg tok hvor jeg reiste litt alene rundt omkring i Asia.

Hva gjorde det med deg?

– Jeg skjønte at jeg egentlig ikke er en backpacker-sjel. Kona mi er det, og hun elsker å reise. Jeg synes det er sjokkerende. Og å reise i India var dypt sjokkerende, fordi jeg innså hvor surrealistisk min egen tilværelse var hjemme i Norge. Hvor fattig fattig egentlig er. Det gjorde noe med meg, det var vel egentlig veldig sunt, men det var også vondt.

 

– Ja,  utgangspunktet er jeg lite fan av diktning og poesi da jeg barnslig nok blir pinlig berørt av overdramatiserende uttrykk. De føles på mange måter lite ærlige. Litt som hun dramastudenten på skolen som overdriver alt. Samtidig føler jeg at de samme uttrykkene krever et man virkelig tør å se på seg selv og gjør et valg om å tørre å stå der og tråkke langt utenfor sosiale konvensjoner om hvordan man skal oppføre seg. «Bodh Gaya, India» handler for meg i stor grad om nettopp dette med å dømme (både seg selv og andre) og om å tørre å se på seg selv med ærlige øyne.

Da du var i mål så sa du at det var veldig utfordrende materiale å jobbe med. Hvorfor var det det?

– Dette var utfordrende på flere områder. Hvor skal fokuset i låta ligge (tekst/komp), hvem forteller, hvordan beholde eget sound over et så utvidet tidsperspektiv etc. Jeg var hypp på å lage et landskap basert på rytmikk og arbeidet med å smi tekst og rytmisk komp sammen var utfordrende da Fredrik har en tydelig rytmisk struktur som må tas hensyn til samtidig som han hele veien er uavhengig av klokke.

Hva slags låt har det blitt? Kan du beskrive det musikalske uttrykket?

– Stykket føles kaldt, bestemt og ugjestmildt. Litt som guruene i India. Tilsynelatende hensynsløse.

Første gang ble jeg slått av det organiske uttrykket. Alle lydene har så mye dybde. Hvordan får du til det?

– Det er vanskelig å forsøke å oppsummere arbeidsprosessen i ettertid, men fellesnevneren er nok at alt er tungt prosessert og mesteparten er bygget på sampling/ekte lyder. I de tilfellene der lydene kommer fra synthese er dette også prosessert som samplinger, noe jeg tror gir dybde til materien. Lyd som beveger seg i den virkelige verden, enten i form av lyd gjennom luft (høyttaler og mikrofon) eller gjennom ledninger og miksere, innehar mer informasjon enn lyd som kun er skapt innenfor datamaskinens sterile rammer. Mye her er også spilt inn live med diverse samplere og bearbeidet senere.

Jeg sendte deg to forskjellige vokalspor som du kunne lydlegge, og så gikk du for denne teksten, selv om det kanskje ikke var den teksten du vanligvis ville gått for. Hva slags tekster pleier du ellers for? Og hva leser du?

– I utgangspunktet resonnerte tittelen «Gi slipp» bedre hos meg. En personlig beretning om psykologiske mekanismer og innsikter står meg nærmere enn en mer tradisjonell situasjonsbestemt fortelling. «Bodh Gaya, India» stod imidlertid ut på grunn av Fredriks rytmiske levering. I etterkant har teksten vokst på meg og blitt en selfølgelig del av resultatet.

Av og til lager du musikk under et annet navn, men denne gangen ville du bruke ditt eget navn. Kan du beskrive hva som skiller musikken du lager under de forskjellige navnene fra hverandre?

– +plattform er aliaset jeg lager reinspikka techno for gulvet under. Mitt eget navn bruker jeg i friere sammenhenger, både live og på plate.