Anne Helene Guddal, du ble rett og slett en moderne klassiker allerede på debututgivelsen din, du?

– Moderne klassiker er vel å ta det litt langt… Men jeg fikk mye oppmerksomhet, mer enn jeg kunne forvente, og det var veldig hyggelig.

Og nå er du i full gang med nye skriveprosjekter. Både nye dikt og en roman, hvis jeg har forstått deg riktig? Du vil ikke fortelle litt a?

– Ja, jeg jobber med en roman som etter planen skal ut til høsten, og har lagt diktmanuset midlertidig til side for å konsentrere meg om dette. Det siste drøye året har vært velsignet med arbeidslyst og – kapasitet, og jeg krysser fingrene for at det vil fortsette. Romanen jeg skriver er fragmentert og satt sammen av kortere tekster i en lyrisk tone. Barndomsminner og drømmer filtres inn i en kjærlighetsfortelling om en kvinne og en mann som bor i et gammelt hus ved fjorden. Jeg er spent på om jeg finner en balanse mellom alle de ulike elementene, uten å dreie romanen inn i et konvensjonelt spor.

Da du var i studio snakket vi litt om musikken i lyrikken. Det var tydelig at du hadde bestemte lydbilder av diktene dine? Det ble liksom helt feil da vi prøvde å skru opp tempoet på lesingen.

– Jeg er opptatt av at dikt har en musikalitet i seg som opplesningen bør reflektere og ivareta. Når jeg skriver, er det naturlig å fokusere på rytme og tempo; det er en uløselig del av diktets mening.

Pleide du å synge diktene høyt, var det så? Eller du leste i hvert fall høyt?

– Jeg leser ofte diktene høyt for meg selv for å merke om det «sitter» eller ikke. Det er med andre ord en intuitiv prosess, ikke sånn at jeg jobber med metrikk.

Rytme og betoning er noe. Men har det du skriver også et soundtrack?

– Musikk er viktig for meg når jeg skriver, selv om jeg jo også skriver i stillhet. Men ofte i begynnelsen av arbeidet med et dikt eller en tekst hører jeg på musikk. Jeg har bestemte plater (og sanger) jeg foretrekker, alt fra Glenn Gould som spiller Goldberg-variasjonene til Bonnie Prince Billys «I see a darkness» og Lambchops «OHIO». Musikk skaper en energi som setter meg i gang og stimulerer meg kreativt.

Mange av diktene dine handler om ensomhet. Det er mye fellesskap i musikken?

– På et vis er det jo det, men for meg er musikken også et sted som kan romme ensomheten og midlertidig løfte meg ut av en fastlåst tilstand. Jeg tror at musikken kan være en slags renselse, både sanselig og åndelig.

Det er også mye fellesskap i det å snakke om musikk. Det merka jeg da du var i studio, hvor lett det ble å snakke da vi fant alle de sammenfallende fellesnevnere. Hva sier musikksmaken din om deg, tenker du?

– Musikksmaken min vitner nok om en forkjærlighet for den alternative rocken, for det melankolske og skakke, og for sanglyrikk slik du finner den hos gamle helter som Leonard Cohen og Bob Dylan. Jeg har også heltinner i musikken som Nico, PJ Harvey og Bjørk, som jeg stadig vender tilbake til, og gjerne de samme sangene om og om igjen. Mye av den musikken jeg oppdaget som 14-15-åring er fortsatt med meg, selv om den nok betyr noe annet for meg nå.

Og hva sier skrivingen din om musikksmaken din?

– Jeg vet ikke om musikken jeg hører på gir seg noen direkte utslag i det jeg skriver, det tror jeg ikke, men musikk spiller en rolle for sinnsstemningen når jeg skal til å skrive, når jeg prøver ut ideer og lager skisser.

Jaså, litteratur? Det var noe nytt, Thomas Wesenlund Wahl?

– Utrolig gøy å jobbe med, egentlig, men ja, definitivt noe helt annerledes og nytt. Jeg liker utfordringer og syntes det var fint å ha friheten til å leke meg med lyder rundt stemningen som allerede var i teksten.

Så det føltes ikke helt likt ut når du først var i gang? Lage musikk til en opplesning i stedet for sang? Selv om du kanskje foretrekker instrumentalspor, når alt kommer til alt?

– Jeg liker både å jobbe med vokal og instrumentalspor. Den eneste store forskjellen i dette tilfellet, var at denne gangen var det jeg som laget musikk/melodi til en vokal, ikke omvendt. Vanligvis er jeg allerede ferdig med en låt når jeg får vokal på den. For meg er begge ting å foretrekke.

Fortell meg hele historien! Du fikk diktene ferdig klippa … og så?

– Da kjørte jeg egentlig bare på med litt lyder og trommer for å se hva som passet, lyrikken er jo veldig stemningsbasert, så jeg valgte å gå inn med et litt «ambient» preg på det hele og ikke en helt insane complex build opp og det der!

Det var ikke alt. Jeg vil høre mer!

– Det er veldig viktig for meg at det har mitt preg også, hvis ikke så blir det jo bare en produksjon uten noen baktanke, men det gikk bra. Det var egentlig en veldig enkel prosess, ikke så veldig mye mer å forklare annet enn det! <3

Du er fryktelig produktiv, synes jeg. Spådd en lovende karriere innen klubbmusikk, er du også. Selv om du så vidt er blitt 18. Hva er dine tanker om slike ting? Sånn som at folk ønsker å eksportere deg ut av landet allerede nå?

– Først og fremst, tusen takk for fine ord!! <3 Jeg synes egentlig bare det er en fin ting at jeg får litt oppmerksomhet, folk i Norge har en tendens til å være litt treige med tanke på å plukke opp nye sjangre, og da særlig innenfor klubbmiljøet. Det er spennende å være med på å endre det. Internasjonalt finnes det et mye større publikum for klubbmusikk, og det er lettere å bli likt av flere. Det vil kunne åpne en del dører for meg, helt klart! 😀

Lover å følge med. Men du sitter kanskje på en del informasjon om fremtiden som du kan dele allerede nå, du?

– Jeg skal slippe en EP som blir en slags signatur for meg. Det blir spennende. Ikke minst skal jeg spille litt i utlandet, og det gleder jeg meg veldig til. Sommeren byr blant annet på Splash Festival utenfor Berlin i Tyskland, noe som definitivt blir en ny opplevelse! Jeg gleder meg 😀